Strikkaball

Veslegutten skulle få seg ny ball. En strikka sådan.

Du synes ikke det ser ut som en ball, sier du? Den er ikke rund som en ball, sier du? Vel, det tror jeg Veslegutt også sier... Han er ikke helt fornøyd med den nye ballen sin. Selv om mammaen har strikka og strevd etter ei mangelfull oppskrift fra søttitallet for å få en rund og fin ball til gutten sin som han kunne leke med. Den var nemlig rund og fin ballen på bildet i oppskrifta. Knallrund. Og jeg kunne ikke forstå hvorfor ikke min ble sånn.

     

                      

Helt til jeg leste bildeteksten en gang til. Der sto det nemlig at de hadde puttet en plastball inni sin strikkaball. I selve oppskrifta sto det imidlertid vatt og gjerne bjelle. Så det var det jeg hadde puttet inni min, så derfor ble den vel ikke så rund og fin. Å putte en plastball inni strikkaballen for å få den rund og fin, det synes jeg er å jukse litt for mye. Sånt vil ikke jeg være med på. Foreløpig.

"Foreløpig" fordi Veslegutten er kresen og ikke vil leke med en ball som ikke triller (om den aldri så mye ringler pent). Det hjelper ikke at mammaen prøver å kaste og leke med den for å få opp interessen. Han skjønner ikke vitsen med en ball som ikke er rund. Det gjør forøvrig ikke resten av ungeflokken heller. Så min skyhøye entusiasme over denne ballen, er nå etter en uke i ferd med å dale ned til jordoverflaten igjen. Og kan hende jeg finner en badeball i riktig størrelse å putte inni. Kanskje.