Klar til sykkelprøven

Vårens store begivenhet for våre to fjerdeklassinger, er sykkelprøven. De grugleder seg nok litt, men vi forsikrer dem om at det nok skal gå bra.

Syklene de har, er arvet eller kjøpt brukt, og setene begynner å bli slitte og et av dem sågar med hull på. Jeg vet at man kan kjøpe nye seter og sette på... Men med argumenter som økonomi og miljøvennlighet i grunn, så fant jeg heller ut at jeg ville hekle trekk til setene. At det i tillegg boblet over av kreative ideer i mitt hode, det la jeg ikke offentlig til grunn for avgjørelsen, i redsel for at forslaget da ville bli nedstemt...

En pose med glemte bomullsrester, ble funnet fram. Samt en heklekrok som passet - og det ble nr 3.0. Huff og huff - så tynn nål, tenkte jeg og hutret litt da jeg satte igang. Jeg trodde vel egentlig ikke at jeg skulle få til å hekle så tynt med mine ikke-så-lange-slanke-pianofingre.

Men overraskelsen var stor da heklinga gikk som en lek! Og jammen gikk det ikke ganske fort også! Jeg sprang ut og inn hele søndagskveld, for å hekle etter størrelsen på setet - måtte jo måle underveis, vet du.

Og i dag kunne jeg feste trådene og sette strikk i de to sommerlige setetrekkene. Da måtte jeg jammen ut og ta bilder med en gang, så dere skulle få se:

Trekkene er heklet i staver. De har en strikk tredd gjennom stavene nederst, slik at de sitter godt på setet, samt er lette å ta av og på like som man lyster.

Setetrekkene er heklet etter "frihekling-metoden", og ble til underveis. Grovt sett gjorde jeg slik: Jeg begynte først med å hekle et dråpeformet stykke, med størrelse og form som selve setet. Deretter heklet jeg langs kanten av dette stykket et par runder. På tredje runden, felte jeg av noen masker i overgangen til det tynne partiet. Dette for å få trekket mest mulig tilpasset setet. Også på siste runden felte jeg av noen masker, i hjørnene denne gang, for å få "seteform".

Ideen til sykkeltrekk har jeg hatt i hodet ganske lenge. Men det var først nå da behovet meldte seg for fullt, at jeg fikk ånden over meg til å hekle det. For å finne ut hvordan jeg skulle starte, så jeg på denne danske oppskriften. Æres den som æres bør.

Nå har størstejenta vår lagt inn bestilling på et setetrekk i svart, hvitt og lyseblått. Og sannelig burde også min sykkel fornye seg litt! Nok å gjøre fremover med andre ord!

Burde ikke din sykkel også få et lekkert setetrekk? Du har sikkert noen bomullsrester liggende bortgjemt du også? Sett i gang!