Nye bruksvotter

Jentene vokser, og trenger nye votter rett som  det er. Det trengs jo en del skift også, når de leker i snøen. Så da strikket jeg disse.  I fritidsgarn med egen oppskrift, dekor nålefiltet før toving. Tovet i maskin. Ypperlige bruksvotter!

De er allerede tatt i bruk, derfor er de litt skeive og skakke på bildet. Tovede votter former seg raskt etter hånden som bærer dem.

Hattifnatt

Det er egentlig lenge siden jeg strikket Martinehatten, men den har lagt utovet i skuffen. Dekoren på det røde båndet, er nålefiltet før toving. Størrelse L.

Hun lærte meg å strikke

Jeg lærte å strikke da jeg var 15-16 år av min mormor, eller "mor" som vi kalte henne. Mor strikket mye til oss barnebarna, votter og gensere i fleng. Jeg husker jeg fikk velge mønster og farger selv på genserne hun skulle strikke. Og selv om hun ikke alltid likte garnet eller fargen jeg valgte, og prøvde å få meg fra det, så fikk jeg det som oftest som jeg ville likevel! Husker blant annet en blå mohairgenser med masse mønster. Hun likte ikke garnet, men genseren ble kjempefin. Skikkelig 80-talls! :-D

Vottene ble gjerne strikket i restegarn og mønsteret komponerte hun selv, det var gjerne striper av forskjellige slag. Vottene har gått i arv, og nå har mine egne barn brukt dem og vokst fra dem. Tenk så masse historie som ligger i disse vottene!

Nå pakker jeg dem vekk og gjemmer dem til Veslegutten vår blir så stor at han kan bruke dem!

Jeg har visst fått en award, jeg. Fra Rapunsel. Takk skal du ha, Rapunsel! Det følger noen regler til denne awarden og de er som følger;

• Kopier awarden til bloggen din.
• Link til den du fikk den av.
• Fortell 7 fakta om deg selv
• Velg 7 andre å gi den til. Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden
  
  Jeg er ikke så flink til å fortelle så mye personlig her på bloggen, så det kan nok være på sin plass å ramse opp litt. Så da er det vel bare å komme i gang, da:

1. Jeg trener yoga. Jeg har i mange år vært fasinert av yoga og meditasjon, har lånt litt bøker innimellom, men har ikke hatt mulighet til å lære det av noen før siste halvannet år. Yoga er liksom ikke bare-bare, det er ganske komplisert. Ikke bare å sitte med beina i kryss og hendene sammen, som mange tror...
2. Jeg har vært konkurransesvømmer i min ungdom og selv om jeg ikke svømmer så mye nå, så regner jeg meg for å være en ekte klorfrosk. Trives veldig godt i klorvann. :-)
3. Jeg er utdannet hundetrener. Her er hundebloggen min: http://cindyifarta.blogspot.com/
4. Jeg kjører en gammel carawelle fra 1995 og har stor kjøreglede med den! Man trenger ikke en blankpusset BMW for å oppleve kjøreglede! Om man kan bli glad i en bil, så er jeg glad i denne!
5. Min forkjærlighet for hatter oppsto i tenårene...
6. Jeg elsker å bake kaker og søt gjærbakst...
7. MEN er håpløs med middagslaging...Takk til Findus, Toro og Knorr for at dere redder meg gang på gang slik at familien får seg middag.

7 andre å gi awarden til: Mimouna, Xhantippe, Heidi S, Sol, Silja, Ullhuldra, Hedvig. Disse får awarden av meg fordi det alltid er hyggelig å¨titte innom bloggene deres!

Tøfler

Jeg driver og strikker tøfler til tiåringen som hun kan ha på skolen. For å gjøre det litt ekstra spennende, strikker jeg selvfølgelig uten oppskrift. At jeg da ikke får rett størrelse med en gang, må jeg jo bare regne med...

Første forsøk: Koolaidfarga østlandsgarn dobbelt garn på pinne 7. Jenta syntes det var en kjempefin farge og gleda seg til tøflene ble ferdige. Før toving var de sikkert str 40, og jeg regna med ca str 35 etter toving...Den gang ei! Tøflene var knøttsmå da de kom ut av maskinen - tenker de er str 32. Altså ingen i denne familien som kan bruke dem med det første.

Andre forsøk: Hadde mer østlandsgarn liggende. To nøster off-white og restene etter koolaid-garnet ble til disse tøflene. De ble str 38. Altså ikke passe til tiåringen de heller...Men de passa i hvert fall meg! :-)

Nå er jeg igang med tøffelpar nr 3. De blir grå for det var det jeg hadde igjen i østlandsgarn nå. Tro om de vil passe tiåringen... Vent å se! :-)

Eskimo-lue og nytt handlenett

Gutten måtte jo få eskimo-lue også... Man skal jo våre stilig, må vite! :-) Lua er etter en fryktelig dårlig skrevet oppskrift fra Garnstudio som ga meg mye hodebry. Måtte skrive øking og fellings-delen opp helt på nytt, i et excel-skjema.

Selve strikkinga gikk imidlertid fort og greit! Tykke pinner og tykt garn, det er tingen! Utmerket passform ble det også!

Eldstejenta kom hjem fra skolen med selvlaget gave til mammaen sin! Og hun hadde grunn til å være stolt - for se det fine handlenettet jeg fikk da! Dette er første ting hun har sydd på maskin, og med egenkomponert trykk. Jeg er imponert!

Til slutt et utsiktsbilde. Det var litt spesielt her om dagen, blå himmel, men store snøfiller dalte like fullt ned. Trodde ikke det var mulig, jeg...Antagelig var det en tynn, gjennomsiktig skydott rett over huset vårt....

PS! Eskimo er kjempefint å strikke med og egner seg ypperlig til babytøy, har jeg funnet ut. Tenker på å hekle denne jakken som neste eskimo-prosjekt.

Guttens eskimo-sokker

Gutten vår måtte ha tykke, gode eskimo-sokker, til eskimo-dressen sin. Oppskrift fra Drops - kjapt og greit! Men en hekla snor måtte jeg ha på for at de skulle sitte på!

Oppskriften er til litt korte føtter, synes jeg, og vil legge på en cm før utvidelsen til hælen neste gang. Strikket str 6-9 mnd.

Hatten Tamara

Hatten Tamara er ferdig! Den er koksgrå og har fått en rød, liten gutt til pynt. Hatten er i størrelse medium, og det er meget sannsynlig at jeg beholder den selv! :-)

Pynten har jeg laget i fimoleire. Har flere fimo-gutter liggende i skuffen, så det kommer flere hatter med disse etter hvert!

Is på Eidselva

Dette bildet er tatt fra stuevinduet vårt. Så lenge vi har bodd her, har det aldri vært is så langt ut på Eidselva som i kuldeperioden som var i og etter jula nå. Det er ganske stor strøm i elva, så isen legger seg vanligvis bare litt inn mot land og i viker her og der. Vi tok dette bildet da isen var på det største. Et par dager etter ble det mildere, og dermed for isen ganske fort!

Hand i hand

Nå er Fauske og Narvik representert i kjærestevott-produksjonen min. Er ikke helt enig med meg selv om jeg burde ha ett mønster for hver by, men foreløpig så har ett mønster flere byer...

Kjærestevotta ijæn!

Jeg er begynt å gi kjærestevottene mine navn. Det gir dem liksom mer personlighet. Forstå det den som kan - og alle som strikker de forstår det sikkert...(?) Jeg synes i alle fall det er fint å planlegge hva dem skal hete mens jeg sitter og strikker dem...

Først ville jeg bare gi dem navn etter byene i mitt kjære Nord-Norge, men Sandefjord bare snek seg med. De vottene ville rett og slett ikke hete noe annet, de skulle hete Sandefjord. Det kan jeg jo egentlig skjønne, for de skulle jo til et brudepar i Sandefjord, og var veldig stolt av det.

Votttene i forrige kjærestevott-innlegg har også fått navn. De beige heter Tromsø, og de røde Bodø. Begge er oppkalt etter byer jeg har bodd i!

Ny dress til Gutten

Da kuldeperioden var på sitt kaldeste, følte jeg trang til å strikke en god og varm ulldress til Gutten. Valget falt på denne oppskrifta fra Drops, for jeg hadde masse eskimo-rester som kunne brukes. Jeg begynte rett over nyttår, men måtte ta noen kjærestevotter innimellom, så dressen ble ikke ferdig før nå. Her ser dere Gutten  klar til å ta en formiddagslur i den nye dressen sin:

Typisk nok er kuldeperioden over, og det var bare null i dag! Men dressen blir sikkert god å ha likevel. :-) Og vinteren er jo ikke over heller, så det kan jo bli flere kalde dager før dressen er for liten...

Se min hatt!

Jeg har øye for hatter! Jeg ser hatter på lang avstand, og holder fokus til jeg kommer nærmere og kan se litt mer nøye på dem. Det er jo ikke så ofte man ser hatter nå til dags.

I går kom jeg kjørende inn i sentrum, da jeg så en dame med hatt. Da jeg kom nærmere, gjorde hjertet mitt et hopp - for det var MIN hatt! Det vil si, det var JEG som hadde strikket og tovet og dekorert den! Jeg måtte bare se en tre ganger ekstra på den mens jeg kjørte saaaakte forbi. Dama kledde hatten, og bar den med stolthet. Håper bare ikke hun la merke til sideblikkene fra meg...Jeg kjørte i alle fall videre med et stort, lykkelig smil!

I gamle dager var de flink til å gå med stilige hatter! Skulle gjerne sett nærmere og tatt på noen av de hattene disse damene har!

Bildet er fra en gammel familiealbum, og tatt i Røsvik i Nordland.

Nålefiltede epler

Eldstejenta har nålefiltet epler. Ble de ikke fine?

Det ble ganske mange av dem også. Selv er hun veldig misfornøyd, som jenter jo ofte er med ting de lager i den alderen (10), men jeg synes de er kjempesøte. Med en sølvtråd i, kan disse bli fin julepynt. Eller kanskje vi henger dem på en lang fisketråd, det kan bli fin vinduspynt...

Lue og tøfler til en liten jente

Luen er strikket i dobbelt babygarn fra Gjestal. Luen er i et mønster som jeg har strikket mye tidligere til egne barn. Den har en veldig god passform, og er veldig søt med ringen i toppen.

 

Dette er babytøfler fra Drops. Det var en veldig enkel oppskrift å følge, men jeg strikket de på pinne 4,5 istedet for 4 for å regulere strikkefastheten. Tror ikke det var nødvendig, for de ble litt større enn jeg hadde tenkt meg. Men heldigvis så vokser de fort, barna, så de passer sikkert etter hvert.

Kjærestevotter

To hatter igjen

La meg presentere Rita og Siri. Rita i grønt og Siri i kledelig mørkeblått. Rita har pyntet seg for anledningen med et fargerikt hjerte, Siri har fine, røde belter og er litt rød i toppen.

Rita og Siri er egentlig strikket for lenge siden. Men så har de bare blitt liggende bortgjemt i en mørk eske. Glemt og forlatt, stakkar. Til jeg en dag for ikke så lenge siden, fant de fram igjen, vasket de og blokket de ut på nytt. Nå er de freshe og fine og klare til å møte verden. Aldri mer skal de bli liggende bortgjemt ei mørk eske.

Strikkemaskin

Her ser du strikkemaskinen min... Hehe. Så den på lekebutikken, og da ingen av jentene var veldig entusiastisk, kjøpte jeg den likevel. For det holder vel at mammaen er i taket av entusiasme?                                                                           

Strikkemaskinen lå under juletreet i år. Til meg selv fra meg selv. Og nå ble jentene plutselig interessert! Første juledag fikk tigerbarna nye luer og nye halevarmere. Her poserer de med de nye luene sine, mens mammaene passer på.

Nå har jeg prøvd ut strikkemaskinen med litt forskjellig garn og tovet litt forskjellig. En slik strikkemaskin har begrensede muligheter, vil jeg si! Men jeg finner sikkert på noe lurt som den produsere...

To blå hatter

Jeg hadde blått garn med meg i bilen påvei til juleferien. Resultatet ble to blå hatter. Otelie blokket jeg til størrelse L, 59-60 cm, mens Petricia, som har akkurat samme maskeantallet, fikk bli str M, 57-58 cm.

Jeg har nemlig fått meg hatteformer, så nå har jeg orden på størrelsene! Hatteformene er helt geniale, jeg burde ha kjøpt dem før! De er kjøpt hos ullform.no.

Julaften

Juleting og juletang

Da er det andre nyttårsdag og juledagene er over. Jula varer jo som kjent lenger og julepynten får henge litt til, men et lite tilbakeblikk på jula er på sin plass. Har ikke blogget for jeg har ikke hatt tid. Annet enn det øyeblikket først juledag hvor jeg filosoferte over travelhetens sjarm...

Julepynten ble funnet fram og gamle minner ble behandlet med forsiktighet. Denne nissen for eksempel, er arvegods. Litt skår har han fått, men like sjarmerende er han der han sitter på en snøfri stubbe og plukker kronblad av en prestekrage. Ikke mye som minner om vinter og jul, men likefullt gir han julestemning i huset...

Han får stå ved siden av en hjemmelaget nisse med moderne blå lue.

Etter at huset er rent og pent, må folk og fe vaskes. Ikke alle er like glad for det, men må man, så må man!

Nei, nå har jeg ikke tid til mer. Fortsettelse følger!