Naturkunst del 2

Pannekaker på stormkjøkken er ikke som andre pannekaker...

Naturkunst del 1

Med unger på tur lærer man å se ting på en ny måte.

En ugle blir til - trinn for trinn

Her er Uglen Ulla.

Uglen Ulla ble til på ulldagen vår. Jeg hadde et gammelt kopi fra en eller anne hobbybok, men det var nesten ingen bilder på kopiet, så jeg måtte prøve og feile før jeg ble fornøyd. Denne synes jeg ble ganske søt, og publiserer den herved.

Uglen Ulla har lyst på mange flere venner der ute i den store verden, så derfor skal du nå få se hvordan Ulla ble til. Så kanskje du kan lage noen ugle-venner til Ulla.

Ulla sier at hun gjerne vil ha tilsendt bilder av eventuelle uglevenner, så hun kan se hvordan de ser ut.

Du trenger: Kardet ull i tre farger, saks, sytråd, filtenål og nålefilteunderlag

Slik gjør du:

                            

 Og vips så har du en ugle!

Bak ser den sånn ut:

Fra siden:

Lykke til!

                         

Nålefilting

Nålefilting er populært her i huset. Ikke trenger man så mye forberedelse og ikke så mye utstyr, lett å finne fram og lett og legge bort. Det må jo være helt ideell aktivitet på regnværsdag i sommerferien? Du trenger bare ull (eller ullgarn), filtenåler og filtunderlag. Plaster er også en fin ting å ha - det kan bli noen stikk i begynnelsen. Og da mener jeg ikke insektsstikk (som jo kan være nærliggende å tro i disse sommertider), men nålestikk...Kjøp også noen ekstra filtenåler, det knekker gjerne noen stykker før barna har funnet rette håndlaget med dem...

Lue i bruk

Lua er strikket i babyull fra Spar Kjøp etter oppskrift herfra. Veldig fin passform!

Strikket den mens Veslegutt svømte rundt i magen, og tenkte den skulle bli størrelse et halvt år, som oppskriften sa. Men jeg må nok ha strikket litt løsere enn oppskriften tilsa, for lua passet ikke før nå  når Veslegutt er over året. Dermed passer ikke fargene helt til det andre strikka han har, resten av det røde settet har han vokst fra. Men, men... Så forfengelig kan man ikke være, når lua er fin i seg selv - og som sagt har den veldig god passform. Den er heller ikke så tykk, og egner seg på litt hustrige kvelder.

Tromsø-votter

Har fått bestilling på to sett kjærestevotter. Her er de ferdige og klare til å bli sendt ut i den store verden. Dette mønsteret kaller jeg "Tromsø".

Vottepar 1:

Vottepar 2:

Fornyede votter

De mørkegrønne tova-vottene mine er utsatt for hard bruk. Det er liksom "bruksvottene" mine, så det er ikke så rart at de begynner å bli slitte. En annen sak er at de er blitt litt store - tova klær har former seg gjerne etter den som bærer den, men etter en tid kan de bli litt vide. Da er det tid for en liten vask!

Vottene er vasket på 40 grader, da blir de lett tova igjen og får tilbake sin opprinnelige størrelse. Deretter frisket jeg dem opp med en fargerik spiral (nålefilting). Nå ligger de i skuffen og bare venter på vinteren... (Får håper de må vente lenge...)

Strikket nåleputeblomst med turbo-oppskrift

Observante lesere vil raskt oppdage at bildet over ikke stemmer helt med overskrifta. Kanskje er du faktisk så skarp at du også kjenner igjen bildet over fra en tidligere post. For det stemmer - 28. juni blogget jeg om min da nye hekla nålepute-blomst. Du kan lese om den her.

En av leserne lurte på det finnes oppskrift på strikket nåleputeblomst også. Det visste jeg ikke - og har enda ikke undersøkt heller, for å være ærlig. Jeg bare fikk en umiddelbar ide om en strikket blomst, og nå har jeg endelig fått satt ideen ut i live. Resultatet kan beskues under.

Min strikkede nåleputeblomst består av -akkurat som den hekla - to deler, dvs to tilnærma sirkler som er sydd sammen. Jeg har brukt samme garnet som på den hekla (Rosendal fra Nille), og p5.

Turbo-oppskrift på nåleputeblomst.

En turbo-oppskrift er en oppskrift som er skrevet ned i turbo-fart. Man må nok tenke litt selv for å tolke den rett, særlig hvis man ikke har strikket så mye før. Hvis du vil lage en liknende nåleputeblomst, gjør du følgende på turbo-vis:

Ta det du har av restegarn og fire strømpepinner som passer til dette.

Legg opp 8 masker fordelt på 3 pinner. Strikk rundt. Øk i hver maske på første omg ved å strikke i fremre og bakre maskeledd. Neste omgang strikker du vanlig rett. Øk så i hver andre maske på tredje omg, en omg rett, øk i hver tredje maske på femte omg, en omg rett osv. Fortsett til du har en passe stor sirkel, strikk en til tilsvarende. Sy sammen sirklene. Ta en bomullstråd, tre den gjennom hullet i midten og fest godt. Snurp så sammen nåleputa på 6 steder slik at den får kronblader. Fest pyntelige knapper i midten - og VIPS så har du en praktisk og dekorativ nålepute!

Lykke til!

Trylling med grønnsåpe og vann

Grønnsåpe, vann og ull. Det er alt du trenger til en fortryllende ettermiddag med ungene. Her er resultatet av tovinga vår:
                           
Ballene har store, gamle nøster av stygt restegarn inni seg (merk deg tipset til å få vekk restegarn, veldig effektivt!). Ballene er derfor mellom 12 og 15 cm i diameter, og helt ypperlige "kasteballer". (Her passer det seg med en liten advarsel mot å la NOEN kaste ballen inne i stua - enkelte ting kan knuses, for eksempel barnebilder som står på en kommode...Grynt.)

Det må være lov å leke seg også:
Visste du at det går an å lage store, flotte grønnsåpebobler ved hjelp av hendene? Joda, det fant ungene mine ut:

En ball blir til:

                            

Den så ganske håpløst underveis, med rynker og fuger og løse lapper over det hele. Men så - ganske plutselig - begynte den å bli fastere i fisken og forme seg mer til en rund ball. Vi tova ballene til de var passe runde og faste, og så "juksa" vi litt og putta dem i vaskemaskinen. Da ble de helt runde og fine.

Vi brukte vanlig karda ull til disse ballene. Det får du kjøpt på Hillesvåg Ullvarefabrikk. Hjertet på den røde ballen, er imidlertid en liten dott merinoull. Vi nålefilta et hjerte av merinoulla (litt løst) og la det på ulla før vi begynte tovinga. Brukte filtenåla til å feste hjertet litt i ulla.

En pjona - nei hekla! - solkrembag

Jepp, det må man ha! I hvert fall når man har en ettåring som stikker fingrene inn i alle skuffer og skap, og som mer enn gjerne vil finne ut hvordan blant annet solkrem smaker...

Solkrembagen er pjona - hvis det heter pjona når man hekler staver i bakerste ledd, da? I alle fall synes jeg det ble en fin og dekorativ spiral oppover langs hele bagen. Brukte nesten to nøster sandfarga bomullsgarn og heklekrok nr 6. Ingen oppskrift, den ble til mens jeg hekla og jeg bare hekla til den var bred og høy nok til å romme solkremtubene våre... Da hekla jeg en hullrad av staver og luftmasker. Deretter to omganger staver og en omgang enkel blonde for pyntens del.

Solkrembagen er tatt i bruk. Den henger på en krok i gangen. Så nå har vi solkremen lett tilgjengelig når vi skal ut, men likevel utenfor Veslegutts rekkevidde.

PS! Oppdatering: Har nå lært av Heidi at dette er hekling, ikke pjoning, fordi det er staver! Pjoning er når man bare hekler kjedemasker i bakerste eller foreste maskeledd.

Kjærestevotter ferdig tova

3 sett med kjærestevotter har lagt klare til toving en stund. Nå er de endelig ferdige. Uten dekor - den kommer senere. Hvis noen er interessert, selger jeg kjærestevotter for 500 kr pr sett. Ett sett består av en damevott, en herrevott og en leievott. Vottene er litt smalere rundt håndleddet og sitter godt på hånden. De vil også etter hvert forme seg etter den hånden som bærer den.

Kjærestevotter er flotte gaver til forlovelse og bryllup, jul eller valentine.

Litt retro

Nå som det er blitt så in med retro-stil, er jeg plutselig blitt så moderne! Jeg har nemlig hatt en fasinasjon for retro-stilen i et par ti-år, jeg... Dette forkleet er jeg veldig glad i. Det har jeg arvet etter farmora mi.

Milo

Milo Vesten så sånn ut for et par uker siden - da jeg meldte den på Aksjon Fri Strikkepinnene (sammen med åtte andre UFOer).

 Nå ser den slik ut:

Milovesten er her strikket i alaska på p5. La opp til 3-måneders størrelse og strikket den 50 cm lang. Og så hadde tvilling 2 på 9 år fått seg en lang, fin vest til høsten.

Tvilling 1 vil selvfølgelig også ha en akkurat lik, så nå er garnet innkjøpt og de nettopp frigjorte strikkepinnene ligger klare til dyst igjen.

Jeg er så fornøyd med denne vesten - den er så fiiin! Og så skader det ikke at den er moro og enkel å strikke. Jeg tenker jeg skal strikke enda en til - i dobbel alpakka som jeg har liggende noen nøster av etter et salg i fjor. Og da håper jeg jeg kommer ut med en vest i størrelse 2-3 år, og som dermed kan passe ei lita pie jeg kjenner. Jeg har strikket en lue i dobbel alpakka før, så jeg vet strikkefastheten min på det og slipper å tenke på prøvelapp.

Oppskriften er kjøpt på Ravelry - og om du ikke kommer inn der fordi du ikke er medlem, så ikke nøl med å registrere deg! Du har alt å vinne! Det er et eldorado av oppskrifter der inne! Mange gratis, andre kan kjøpes for en pitteliten sum. Og inspirasjonen - se, den er i hvert fall helt gratis!

Bomullslue

Lillegutt trengte en ny lue. En litt sommerlig av bomull, men ikke mer sommerlig enn at han kan bruke den på ferien i Nord-Norge. Så da måtte det bli øreklaffer på.

Garnet er ukjent. Det oppskriften for så vidt også, for den er strikket med prøving og opprekking underveis. Strikket fra toppen og ned på p4. Heklekant i fastmasker rundt hele nederkanten til slutt.

Lilla hatt ved navn Evita

Jeg lånte med meg et par eksemplarer av Familien fra biblioteket her en dag. Sommerlektyre må man ha! I Familien nr 12 2010, er det et intervju med en dame som kaller seg Hattebjørg. Alle som lar seg begeistre av hatter, kjenner til Hattebjørg - og jeg lar meg jo lett begeistre av hatter, så jeg har da hørt om henne! For hun har laget hatter i to mannsaldre og kan helt sikkert sine ting! Skulle gjerne vært innom en tur innom hennes systue som -i følge journalisten - er så liten at du nesten må ut for å skifte mening".

Vel. I tillegg til å vise fram noen vidunderlige hatter, så kommer Hattebjørg med noen bevingede ord (som eldre modne damer ofte gjør): " Man går ikke med hatt. Man bærer en hatt. Bærer den med stil."

Nå er ikke mine hatter så "fine" som Hattebjørg sine hatter... De er mer "røffe" i uttrykket, og de fenger nok en annen kundegruppe. "Jeg synes det er flott med hatt, men jeg tror ikke jeg kan gå med en", sier journalisten. De ordene - med variasjoner - hører jeg likevel ofte når jeg er på messer og viser fram hattene mine. "Det er bare noe du tror", svarer Hattebjørg.

Og det er så sant, så sant! Kle på deg en hatt, dra den godt ned i panna (ja, for den skal bæres lavt) og nyt! Men vent gjerne til vinteren, for mine hatter passer nok best i vinterkulda!

Og til tross for sitt røffe utseende, så håper jeg at også mine hatter kan bæres med stil!

Evita er min siste kreasjon. Oppkalt etter en hest jeg hadde på ridekurs i vår. En vakker hest med et vakkert navn for tjener å få en hatt oppkalt etter seg.

Og nå sitter det sikkert mange og lurer på om jeg går med hatt selv...

 Vel, jeg er et vinterhatt-menneske. Om sommeren liker jeg å få luft i håret. Men hvis jeg en dag finner Min SommerHatt, så vil jeg gjerne bære den. Det er sånn med hatter, nemlig, at det ikke er vilkårlig hvilken hatt du velger. Egentlig er det hatten som velger deg. Alle har en hatt som venter på seg, en hatt de kler. Du må bare lete litt, så finner du Din Hatt. Det kan også hende at den bare plutselig dukker opp en vakker dag. Uansett vil du umiddelbart skjønne at den hatten er Din!

Lykke til med letingen etter Din Hatt!

Bordskåner

Selv om bordet er gammelt og dekket av en solid voksduk, så kan man saktens trenge en bordskåner. Denne bordskåneren er strikket av nesten 50 g eskimo-garn og tovet.

Oppskrift? Vel, jeg har den i mitt eget hode...