Rødt med en dæsj turkis

Da er tøflene, som Lillegutt var så elskverdig å hjelpe meg å strikke, ferdige. Og de ble jo riktig fine.

Lillegutt er kjempefornøyd, og hjelper meg mer enn gjerne med de neste jeg har på pinnene.

Det blir noen tøfler fremover. Har kjøpt inn litt av Iglo-garnet med tøfler i tankene. Kjekt å ha liggende, men så synes jeg også at de tar seg godt ut i Epla-butikken min med de friske fargene.

Frukt er sunt

Ja, frukt er sunt. Og frukt dekorativt. Og derfor den oppbevares på en presentabel måte.

Ikke vet jeg om frukten holder seg bedre når den oppbevares i ei skål av ull - strikka og tova, og endatil nålefilta - men det skulle ikke forundre meg. For ull er jo som kjent et naturlig materiale, med fantastiske egenskaper forøvrig. 

 

Skåla er cerise med svarte detaljer.

Sett fra undersiden ser skåla sånn ut:

Skåla er strikket etter eget design - og jeg er så fornøyd at! Skåla kommer snart til en butikk nær deg - Epla!

Sommerminner 1

Blåbær på et strå. Bildet er tatt på Fagernes.

Det går ubønnhørlig mot høst. Man kan like det eller ei. Jeg liker det! Fargene i skogen, at man kan tenne bål igjen, og at ikke varmen er så trykkende lenger... Men allikevel så vil jeg mer enn gjerne minnes sommeren som vi forlater. Derfor starter jeg nå en serie med minner fra sommeren som er på hell. Bildene blir presentert litt sånn dann og vann fremover i høst.

Ny design

Jeg har strikket en vinveske i ny design. Den er strikket for å være med på utstillingen på Telemarksgalleriet og er derfor ikke til salgs enda...

Kjærlighet i lufta

Ja, nå begynner vottesesongen snart. For deg som har lyst til å bestille kjærestevotter til jul, foreslår jeg at du gjør det nå! Her er to bestillingsverk. Det er initialer i hjertene på fellesvottene, de har jeg valgt å gjøre utydelig, slik at de ikke skal være avslørende.

Og når jeg først var i gang med kjærestevotter, så strikket jeg et ekstra par av de røde.

Og her er bunken med kjærestevotter som jeg har i hus akkurat nå (Tok bare med ett par av de røde da...)

Noen av disse blir vel kanskje solgt utover høsten, mens noen er så heldige at de skal få være med på utstilling på Telemarksgalleriet rundt juletider...

Retro-retro!

Ja, hvis ikke dette er retro, så vet ikke jeg! 

Jeg har vært fasinert av 70-tallsfargene og -stoffene lenge før det ble moderne - vært litt forut min tid, kan man si. Så dette stoffet, en gammel gardin, har jeg fra et loppemarked for mange år siden. Nå om dagen er det jo sånn rift om disse fargene, at jeg får sjelden tak i slike godbiter...

I alle fall. Dette stoffet har lagt i mitt lager og ventet på å bli omskapt til noe brukbart. Og i helga var den store dagen kommet! Jeg hadde jo symaskinen fremme (etter forkleet), og plutselig fikk jeg ånden over meg.

Nå er det ikke alltid jeg får tid til å gjøre det som ånden sier med en gang, men jeg fikk da begynt. Og fortsatte litt nå og da de neste dagene (måtte tenke litt innimellom hvordan jeg skulle gjøre det, også) - og i går kunne jeg sy siste sømmen i mitt herlig retro nøkkelbånd!

Bake kake søte

Vår førstefødte er blitt så stor at hun har begynt med skolekjøkken i år. Dette har hun gledet seg stort til. Og jeg fikk det ærefulle oppdrag å lage forkle for anledningen. Det kan man jo ikke si nei til! :-)

Etter litt tankevirksomhet og att og fram, så kom jeg fram til noen kriterier som dette forkle måtte ha:

1. Enkelt. Jeg er (fremdeles) ikke noe sy-fantom, dessverre, og må nok bare innse mine begrensninger. Dermed er skråband og fine, avrundete kanter utelukket.
2. Jeg hadde nettopp kjøpt en bok om applikasjon, og ville gjerne prøve meg på det. Jeg ante ikke hva jeg trengte til applikasjon, men hadde fått med meg at det var lurt å ha noe vlise-greier. Så jeg kjøpte inn både vliselin, vlisefix og volum-vliselin slik at jeg ikke skulle mangle noe når den store sy-kvelden kom.
3. Resultatet måtte bli såpass fint at dattera kunne bruke det med verdighet - og at det ikke avslørte mine manglende sy-kunnskaper...

Jeg endte med å bruke et nyinnkjøpt glasshåndkle som utgangspunkt, da sparte jeg meg for en del sømmer. Dattera valgte ut et stoff fra lageret, og det måtte bli til applikasjonen. Det var tok noen kveldstimer, det gjør vel gjerne det når en uøvet skal sy uten noe som helst slags mønster. Men jeg er stolt av resultatet!

Kun rette sømmer, ikke noe avrunding. På applikasjonen brukte jeg vlisefix (heter det det, tro?) med lim på begge sider, og sydde deretter rundt for hånd med rød bomullstråd.

                          

                           

                           

Tidlig krøkes

Lillegutt er bare 14 måneder, men har allerede lært seg hva strikkepinnene skal brukes til! Se for en stil!

Her hjelper han mamman sin med å strikke et par tøfler til. Om det ikke går så fort fremover, så har han i alle fall rette grepet på pinnene. Farta kommer sikkert med tiden.

Tidlig krøkes den som god krok skal bli! :-)

Turkis og rødt

Strikka og tova tøfler er ikke som andre tøfler. Neida, de er mye varmere enn andre tøfler!

Disse er strikka i iglo fra Europris etter en oppskrift fra boken "Knit one, felt too" av Kathleen Taylor.

Tøflene er å finne på Epla.

Tid for bokbind

Skolestart. Nye klær og ny sekk, nytt klassetrinn, og nye forventninger - og, ikke minst, nye bøker!  Fargerike, flotte, innbydende bøker full av masse kunnskap. Disse må tas godt vare på slik at de ser like innbydende ut til neste år! Å ta vare på bøkene er også en lærdom - like viktig som noen annen!

Opp gjennom årene har vi brukt både bokbind, hyllepapir og gavepapir, men det var gråpapir vi landa på i år. Billig og bra. Og miljøvennlig.

De moderne bokbinda er så tynne at man gjerne må skifte dem ut før skoleåret er omme. Kjedelig.

Hyllepapir er sterkere og masse fint mønster å velge mellom. Men det er ganske glatt, så det sklir lett unna når man bretter hjørnene. Litt trøblete.

Gavepapir er spennende. Vi bruker gjerne brukt gavepapir som vi samler etter bursdagene. Det er miljøvennlig, og så får man forskjellig papir på alle bøkene. Praktisk!

Men nå ville tilfeldighetene det sånn at vi ikke hadde så mye gavepapir på lager, hverken brukt eller nytt. Så da ble det gråpapir.

Og selv om papiret er sterkt og tåler en støyt, så forsterker vi alle utsatte steder med ekstra teip, som øverst og nederst på permen og i alle hjørnene.

Den ru og grove overflaten gjør det lett å legge på bøkene. Og i motsetning til både bokbind, hyllepapir og gavepapir, så kan dette resirkuleres når det har gjort sin oppgave.

Når alle teiper er satt, så er boken klar til å dekoreres. Her er det bare fantasien som setter grenser! Siden vi er i malemodus for tiden, så ble det stempel med hobbymaling på de fleste bøkene.

Glitterpenn gir flotte bokstaver. Bare husk å la det tørke tilstrekkelig lenge før du stabler bøkene etterpå! Vi lot det tørke over natta for å være på den sikre siden. Det er så kjedelig når alt bare smøres utover fordi det ikke var helt gjennomtørt ennå.

Man blir glad av å se på slike skolebøker! Kanskje går leksa pittelitt lettere nå?

Hvorfor heter det forresten gråpapir når det egentlig er mer brunt enn grått? Brunpapir... Vel. Det klinger ikke helt rett i mine ører, det heller. 

Retro regnbukse og myke, gode sko

Her er gutten ute og leker i sin retro regnbukse fra 70-tallet (som onkel har brukt), og den fine restegarnsgenseren sin. På beina har han superkjekke myke sko fra Stonz. Forøvrig helt geniale sko for en som er helt nybegynner på to bein! (Og jeg er ikke betalt for å si det!)

Det er ikke lett å krype rundt på bakken med vanlige sko eller støvler på, for de er jo så stive og vanskelige å dra etter seg - hvis de i det hele tatt sitter på da! Vi kledde regnvotter på beina til storesøstrene, og det funka det, men de datt av rett som det var. Stonzene har reimer som er lette å regulere, så de sitter godt om foten.

Så fint for små gutter og jenter å kunne utforske verden utendørs i all slags vær - med gode klær! Det er en menneskerett!

PS! Hva tror du hendte ett sekund etter at jeg tok det siste bildet? Jeg skulle kanskje tatt regnjakke på han, også...Mmmmm...

Maling ute

Selv om det er sol og fint vær, er det ikke lett å finne på ting å gjøre de siste dagene før skolestart. Men tvillingene ville male ute - og slike kreative forslag må man fyre oppunder! En gammel voksduk er greit å ha som beskyttelse på plattingen, og så fant jeg fram hobbymaling og to kjedelige, grå bladsamlere som kunne trenge litt oppfrisking.

Snart satt de i dyp konsentrasjon:

Permene skal holde orden på hundebladene på rommet deres. De er derfor dekorert rikelig med hunder og det som hører hunder til:

Og da male-økta var over og vi ryddet vekk, kunne vi sjokkert konstatere at enda flere busker og blad i hagen var angrepet av dette mystiske utslettet som vi første gang oppdaget for et par dager siden:

                          

:-)

Grå votter

Dagens post er disse damevottene i fritidsgarn. De er strikka og tova etter egenutvikla oppskrift. Strikka i en sommervarm feriebil der selv tankene var langt unna vinter og snø, til tross for det faktum at jeg satt og strikka votter...
Vel hjemme har jeg tova dem i maskin, og resultatet kan du beskue nedenunder:

En superenkel mei tai - et eksperiment

Dette må være verdens enkleste mei tai. Den er helt uten sømmer. Og laget av et gammelt fleecepledd.

Da jeg først så beskrivelsen av denne mei taien, så kunne jeg ikke tro at det kunne funke. Fleece, liksom, holder det? Vil ikke det sige helt ut - ja, er det i det hele tatt forsvarlig å bære babyen i en mei tai av fleece?
Jeg måtte bare skjekke det ut!

Så jeg fant fram et gammelt fleecepledd (kunne jo ikke ta et pent og nytt fleecepledd til et sånt eksperiment, må vite). Fant en kalkulator på nett som regnet inch om til cm, og tegnet arbeidstegning. Brukte omtrent de målene som står i oppskriften til Hobo Mama. La deretter fleecepleddet utover golvet og tegnet med et stykke gatekritt hvordan jeg skulle klippe. Lettere sagt enn gjort, for Lillegutt syntes det hele var veldig interessant...Det ble dermed ikke helt rette streker, men det hadde ingenting å si for resultatet.

Så var det bare å klippe-klippe-klippe. Og så sette Lillegutt i den nye mei taien. Følte ikke jeg hadde nok kontroll med den litt elastiske fleecen til å ta han på ryggen, men magebæring funket faktisk overraskende greit. Fleecen siger nok pittelitt, men ikke så mye at jeg merket det under fotograferingen i alle fall. Og knutene holdt godt de.

Ikke noe å bære i over lange avstander, men helt grei bærehjelp for å avlaste armer, rygg og skuldre. Dessutren er den jo veldig liten og lett og ta med seg i veska.

Tror kanskje jeg vil forandre litt på mønsteret til neste gang, blant annet er panelet unødvendig bredt. Tror dessuten det kan bli bedre bærekonfort med bredere skulderstropper, kanskje ala sjalstropper. Og de kan godt være på skjeiva i stedet for rett opp.

Nå skal jeg bare finne et nytt fleecepledd å klippe opp. Må nok ut på loppis da, for familien lar meg ikke ta flere av de vi har hjemme...

Ja, jeg vet; På dette bildet kan det se ut som det er hunden og ikke mei taien som er hovedmotivet. Men hun sneik seg foran og jeg syns egentlig det ble et ganske morsomt bilde, så jeg tar det med likevel! :-)

Ha en fin og kreativ dag!

Mystisk sykdomsangrep på buskene i hagen

For et par dager siden oppdaget vi en mystisk og skummel sykdom -eller er det instektsangrep?- på buskene i hagen. Bladene er sterkt angrepet. Vi har ikke sett noe slikt før, og heller ikke hørt om noe lignende. Spesielt opprørende var bladet med hodeskalle på, se bilde øverst til høyre. Vi er rystet, og tar gjerne imot tips hvis noen har opplevd noe av det samme.

Det ser ut til at det verste angrepet har kommet mens ungene -intetanende- satt på plattingen og malte bilder med vannmalingen sin. De har ikke sett eller hørt noe mistenkelig. Selv var jeg inne og laget middag i samme tidsrom, og jeg tenker med gru på hvilke uhyrer som har lusket rundt i buskene våre uten at vi har merket noe...Grøss!

Vel. Dette er i alle fall bildene jentene malte for å pynte opp i dukkestua si: