Halloween er over, men minnene består! Del 3: Edderkoppene

Advarsel: Har du araknofobi, bør du kanskje vurdere å ikke lese dette innlegget. Det vil nemlig for en stor del handle om edderkopper. Disse kravlende, krypende, skumle, skremmende todelte leddyrene med åtte tynne, forferderlig raske bein som gjør at vi aldri vet hvor de er, hvor de har vært eller hvor de skal. Helt uforutsigbare er de, og det gjør oss usikre og redde. I hvert fall noen av oss.

Jeg kan ikke si jeg liker edderkopper. Men jeg liker å studere dem forsiktig på trygg avstand, helst med et vindu mellom oss. Jeg synes edderkopper er fasinerende. Så lenge jeg har kontrollen.

I helgen var det masse edderkopper hos oss. Det kravlet og krøp i krinkler og kroker, på bord, golv, vegger og i vinduene. Men vi hadde kontroll!

Til og med inni islykta hadde de funnet veien:

De okkuperte til og med kjøkkenbenken:



Da vi så nærmere etter, fant vi ut hvorfor kjøkkenbenken var så populær; de hadde selvfølgelig sett seg ut noen saftige bytter:

Jeg kan imidlertid fortelle at krypene på kjøkkenbenken, alle måtte bøte med livet til slutt. En gjeng med sultne hekser og spøkelser fortærte dem med stor appetitt!

Til orientering:

Plastedderkoppene med tilhørende nett på øverste bilde, er kjøpt på Nille.

Kastanjeedderkoppene kan du lese om i et tidligere innlegg, islykta er laget ved hjelp av en islyktform og plastedderkopper.

For å få edderkoppene til å bli værende midt i lykta, må du først ha forma halvfull med vann, ha i edderkoppene, og sett i fryseren. Når edderkoppene er fryst fast i isen, fyller du forma helt full med vann og setter forma i fryseren igjen til den er helt gjennomfryst.

Muffinsene er dekorert med lakrissnorer, non stop og melis med konditorfarge.